Svineinfluensa

Da vi flyttet inn i det nye huset vårt, fikk alle nordmennene influensa en etter en. Vi regner med at det var svineinfluensa, iallfall er det gøy å late som om det var det. Jeg som har så godt immunforsvar holdt meg selvfølgelig unna den gangen, men til gjengjeld har jeg fått det nå, fem uker etter alle andre. Ligger flat ut på senga med høy feber, og det hjelper lite at det er over 30 grader utenfor. Noe som derimot hjelper, er en snill kjæreste som lager mat til meg, og leser bok på senga. Okei, jeg må lese bok selv, men jeg er iallfall godt passet på :)


Det begynner å bli hektisk på skolen, om to uker er vi halvveis i semesteret, og vi har en rekke innleveringer fremover. Så får jeg benytte tiden i sengen til å designe websider og gjøre research.

Ønsk meg god bedring!

- Therese

Lagt inn avTherese kl. 21:33 3 kommentarer  

Therese klatremus

Nå er det lenge siden sist, og jeg har fått en ny hobby å skryte av!


I fritiden min bestiger jeg fjell!

Okei, i sist innlegg sa jeg at jeg hadde prøvd ut klatring. Nå har jeg fått dilla, og har meldt meg inn i klubben, vært med på et par klatreturer i tillegg til klatring to ganger i uken, og kjøpt meg litt klatreutstyr. Klatregruppa er en kjempesosial gjeng, som egentlig består av en stor vennegjeng. I tillegg til mandag og onsdagsklatringen, arrangeres det dagsturer nesten hver helg, overnattingsturer en gang i blant, og også grilling og fester imellom. Så det er en god mulighet å komme seg litt ut av huset her med åtte norske gutter.

Mandag og onsdag er det klatring fra 6-9 på kvelden. Sola går ned halv seks, så den 200 m lange veggen er lyst opp av store lyskastere. I starten skjønte jeg ikke helt hvorfor de ikke begynte litt tidligere, men etter å ha tilbrakt en hel dag i veggen midt i solsteika, skjønte jeg hvorfor. Ble da fortalt at på sommeren når de skal klatre på dagen, starter de gjerne kl 5 om morgenen for å unngå varmen.

Første turen jeg ble med på var for et par helger siden. Lørdagen var det skills day, hvor vi lærte en rekke knuter og tips og triks, før vi lærte å rappellere ned fjellveggen på tre forskjellige måter. Fikk demonstrert styrken på tauene vi bruker, ved at de hang en jente i et tau opp i et tre, og sakte kuttet tauet. Først ble beskyttelsen rundt tauet kuttet, derretter et og et av de 15 tauene inni selve tauet, til det røk og jenta falt i bakken. Når det var bare et innertau igjen, falt jenta ned, så nå kan jeg iallfall stole på at tauene holder!

Henger i en tynn tråd!

Søndagen startet kl 7 om morgenen, hvor vi fortsatte skills day med mer "avansert" læring, før vi dro på dagstur en time nord for Brisbane. Glasshouse mountains er en nasjonalpark som består av 10-12 bratte fjell opp til 600m som stikker rett opp over et generelt flatt område. Fjellet vi hadde som mål heter Tibrogargan og er nesten 370m høyt, og så uoverkommelig ut da vi nærmet oss det. Men det viste seg å være en topptur i variert terreng, en liten "hike" som lederne kalte det.

Oh mighty Mt Tibrogargan. Jeg aner ikke hvilken rute vi tok, men de ser alle like bratte ut...

Turen startet i bratt terreng, oppover foten av fjellet gjennom en tett løvskog. Etterhvert ble det brattere og vi måtte klatre vertikalt med armer og ben, og til slutt måtte vi bruke tau for å komme noen vei. Slik fortsatte turen opp med svært varierende terreng, mens utsikten ble bedre og bedre. Langs veien passerte vi tre store huler, og måtte på et punkt klatre gjennom en diger sprekk i fjellet. Etter 3-4 timer kom vi til toppen, kroppen var helt utmattet og klærne var våte av svette.

På et av strekkene vi måtte bruke tau for å komme videre.

Men som alltid når man når toppen av et fjell, glemmer man alt det vonde når man ser utsikten, og kjenner følelsen av å ha nådd et mål! Siden Australia er så flatt, kan jeg love dere at vi kunne se en fjerdedel av landet fra toppen! Vi så langt utover havet, nesten helt til Hawaii, bak oss kunne vi skimte Uluru rock i det fjerne, og hadde dagen vært litt klarere kunne vi sett sydpolen i samme slengen.


Men så gikk sola ned og vi måtte løpe til bilene. Og det var heller ikke en lett sak. Ruta vi tok nedover gikk på andre siden av fjellet, ned en bratt skråning som ble kalt noe sånt som peasant's road. Veien var ikke like bratt som den vi tok opp, men den var glattpolert av alle som hadde gått der, og veldig sandete, så vi akte på rumpa mer enn vi gikk nedover. Ca en time gikk det på vei ned, og da vi hadde nådd foten av fjellet igjen, var det bekmørkt. Da passet det godt å ta en øl på nærmeste pub, før vi kjørte hjem og la oss i seng med en gang...

På vei ned fra Tibro.

Siden jeg nå har klatret barbent i tre uker, grep jeg sjansen og kjøpte nye klatresko forrige uke. Klatregruppen arrangerte gear night hos sponsorsjappa, og vi fikk 20% på alt utstyr. Igår fikk jeg sjansen til å prøve skoene, og det var smertefullt! Klatresko skal visstnok være et nummer for små, og gå seg til etterhvert, og det håper jeg skjer fort. Men de fungerte, og det er det som er målet, jeg kunne bruke tak som jeg ikke kunne med tærne før, så klatreopplevelsen er en helt ny!

Er forresten myggspist, oppskrubbet og har blåmerker overalt, og kommer ikke til å bli noe bedre fremover!

Og så kjøpte jeg to karabinkroker, to slings, og en kalkpose!

Dagen idag er dedikert til skolearbeid, så nå må jeg komme meg tilbake til skrivingen. Neste innlegg blir nok mer skolerelatert enn dette innlegget....

Hvordan har dere det hjemme?

- Therese

Lagt inn avTherese kl. 10:17 4 kommentarer